Jeg hadde en fantastisk tur gjennom Latin-Amerika i 2018 – 2019. Jeg tenkte den gangen at det nok kom til å bli med den ene gangen, men senere har lysten til å reise tilbake kommet stadig sterkere. Men nå er utsiktene dårlige. Regionen er rammet av «long Covid».
Jeg fikk akkurat et «julebrev» fra danske Mike, som drev MC-turoperatøren Motolombia i Colombia. Et land som har reist seg på rekordtid etter års uro og kaos på grunn av FARC-gerilja, narkotikakarteller, korrupsjon, osv., er på full fart utfor stupet igjen. Mike har måttet gitt opp sitt liv der, og flyttet hjem til Danmark med kone og barn.
Pandemien var ekstremt ødeleggende for et allerede skjørt samfunn. Stengte grenser og lock-down kombinert med dårlig fungerende og tildels korrupte velferdsstater har ført til store sosiale problemer. Mike skriver blant annet (min oversettelse):
«Ingen støtte ble gitt for å hjelpe enkeltpersoner i trøbbel. Millioner satt igjen uten noen form for inntekt for å forsørge familiene sine. Små og mellomstore bedrifter var forhindret fra å tjene penger, og mange tusen bedrifter gikk konkurs. Den økonomiske nedturen var ødeleggende. Vi endte opp med å si opp alle våre 17 ansatte og å selge det meste av utleieflåten vår og kontorbyggene våre i Cali.
Nå i 2022 ser vi noen av de langsiktige bivirkningene av pandemien. En seismisk endring skjer politisk over hele Latin-Amerika ettersom ekstrem inflasjon blir normen og middelklassen har beveget seg inn i fattigdom. Den ekstreme venstresiden (les: kommunistisk bevegelse) har fått sine ledere stemt inn i vervet i mange av de søramerikanske landene, noe som har resultert i at personer med høyere utdanning, økonomiske midler og entreprenørlyst forlater det synkende skipet i horder mens de fortsatt har noe igjen.
En uhyggelig følelse tar tak over hele Sør-Amerika når internasjonale investorer trekker seg ut av regionen, usikkerhet sprer seg blant lokale bedriftseiere, vold, tyveri og svindel øker og turismen er langt fra tilbake til tidligere nivåer.»
På overflaten er nok mye som normalt for de fleste vanlige turister, men en reisende på motorsykkel må ta mer hensyn sikkerheten. Mikes tips er at Sør-Amerika vil være enda mer preget av politisk og økonomisk ustabilitet de neste 10 – 20 år. Jeg tror han har rett, i alle fall når det gjelder de nordligste landene. Venezuela var allerede ødelagt av sosialisme før pandemien. Colombia, Ecuador, Peru og Bolivia opplever stor politisk uro. Det er for tidlig enda å si hvilken vei det svinger for Brasil etter presidentskiftet, men den sørlige delen vil nok være trygg.
I sør tror jeg situasjonen er lysere. Chile, Argentina, Paraguay og Uruguay er ganske stabile og høyt utviklede demokratier, og spesielt chilenerne har lyktes godt med å bekjempe korrupsjon. Men også der har det vært kraftige politiske protester og store uenigheter, også før pandemien. Så sent som i september, ble et svært radikalt grunnlovsforslag nedstemt i en folkeavstemning i Chile, noe som gir håp om en balansert utvikling fremover.
Jeg har hatt en idé om å arrangere en tur til Sør-Amerika med egne sykler: sende en container over til Santiago på høsten, med retur før sesongstart her hjemme. Den planen blir lagt i skuffen nå. Fraktprisene har gått i været, og skipsfarten har blitt enda mer uforutsigbar. Jeg kan ikke risikere å ha en gruppe sittende på stranda og vente på syklene sine. Jeg hadde også tenk to sløyfer: en sørover til Patagonia, og en nordover til Bolivia og Peru. Den siste hadde jeg heller ikke turt å ta med en gruppe på nå, man risikerer å bli stående fast på sperrede veier.
Så, i alle fall foreløpig, må jeg konstatere at drømmen om en ny reise i Sør-Amerika er død for min del.
